Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, og sørge for at alle får tilgang til scenekunst og kultur av høy kvalitet. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter. Teatret opererer i dag med en strategiplan som ble godkjent av styret desember 2019 og som er gjeldende fra 2020 til 2022. Teatrets visjon er å «gjøre spillerommet større» og organisasjonens kultur bygger på verdiene nysgjerrig, dyktig og raus.
2020 ble et krevende år. Våren var preget av stor usikkerhet fra nasjonal nedstengning i mars og påfølgende produksjonsavbrudd og permitteringer i april. Deretter kom en gradvis gjenåpning i mai og ekstra tildelinger i juni for å stimulere til å opprettholde samfunnsoppdraget. Høsten 2020 handlet i hovedsak om å tilpasse seg skiftende smittevernregimer i tråd med nasjonale og regionale smittesituasjoner.
Det har likevel vært viktig å oppfylle teatrets samfunnsoppdrag i 2020. Det gjør at teatret kan se tilbake på et år preget av mange utfordringer, kreativitet, høye kunstneriske ambisjoner, stor energi og skaperkraft. Fasiten for 2020 var 21 produksjoner, hvorav tre strømmeforestillinger, en takeaway-forestilling og et gjestespill. I løpet av året ble seks produksjoner avlyst eller utsatt på grunn av pandemien. Totalt ble det ble det vist 459 forestillinger mot 610 i 2019 og innløst 41.491 billetter i 2020 mot 93.097 i 2019. Belegget var på 73 % i 2020. Styrets mener at måloppnåelsen er på et tilfredsstillende nivå på tross av pandemiens begrensninger.
ØKONOMISKE FORHOLD
I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2020 ble kr. 113,7 millioner mot kr. 117,2 millioner i 2019. Av dette var egeninntektene kr. 15,5 millioner mot kr. 24,2 millioner i 2019. Nedgangen i egeninntekter skyldes redusert publikumsaktivitet pga. pålagte smittevernbegrensninger. Teatret mottok kr. 3,03 millioner i ekstratilskudd fra staten som kompensasjon for bortfall av egeninntekter.
Sum driftskostnader ble kr. 104,9 millioner mot kr. 109,7 millioner i 2019. Årets resultat viser et overskudd på kr. 7,5 millioner. Et aktuarielt tap på kr. 7,0 millioner er ikke resultatført, men ført direkte som reduksjon i pensjonsmidler og egenkapital.
Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.
Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.
Forvaltning av bygg og anlegg
Det er i 2020 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr. 11,6 millioner mot kr. 12,3 millioner i 2019.
Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, sist i 2020. I rapporten påpekes det et vesentlig vedlikeholdsetterslep knyttet til VVS og rørsystem. I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg eller totalrenovering av eksisterende bygg, besluttet styret i 2013 å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring av situasjonen foreligger. Vedlikeholdsetterslepet er likevel av en slik art at det må vurderes om noen av tiltakene bør iverksettes i påvente av realisering av nytt teaterbygg/renovering.
Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2020.
Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:
• Ca. 86% av driftsinntektene i 2020 var offentlige tilskudd. I 2019 var andelen 78%. Som følge av smittevernbegrensninger har egeninntektene blitt betydelig redusert i 2020, men staten har bidratt med ca. 3 millioner kroner i kompensasjon for tapte egeninntekter. Tilsvarende har staten gitt 5,3 millioner i ekstratilskudd i 2021 med samme begrunnelse.
• I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen, har teatret to langsiktige lån på henholdsvis pålydende 5,4 millioner og 22,5 millioner kroner (pr. 31.12.20). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
• Likviditeten i selskapet er god.
• Markedssituasjonen til teatret er under normale omstendigheter stabile, selv om det er svingninger fra år til år. I 2020 er besøket halvert som følge av smittevernbegrensninger, og det forventes tilsvarende situasjon også i 2021. Fra og med 2022 forventes det at markedssituasjonen har normalisert seg. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål. Innføringen av dramakort har bidratt til å oppnå disse målene.
Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på ca. 14 millioner kroner. Driftsresultatet var på ca. 8,8 millioner kroner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger og endring i andre tidsavgrensede poster.
Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd på kr. 7 521 282 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.
KUNSTEN
Rogaland Teaters strategiske mål er å være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter. For å kunne være dette og samtidig oppnå best mulig ressursutnyttelse, drives teatrets programutvikling ved hjelp en velfungerende modell for vekselbruk. I denne modellen veksles det dynamisk mellom teatrets scener, publikumskapasitet og teatrets kunstneriske og tekniske krefter. Det brede repertoaret har vært preget av ny dramatikk i 6 produksjoner samt flere eldre og nyere klassikere. Huset har i 2020 vært vertskap for mange nye kunstneriske team, også fra utenfor Norge.
Ambisjoner, vilje og mot er en del av Rogaland Teaters DNA, og det kom godt til syne i vårens premierer. Med en miks av gammelt og nytt, vågalt og originalt, leverte teatret et vårprogram med et tilbud for de aller fleste. Siste uken i januar var det lagt opp til tre premierer på våre ulike scener. Det ble kortreist kunst da «TØNES» ble hyllet med en egen teaterkonsert på Hovedscenen. Dagen etter ble det åpnet for «Hjemkomsten» av Pinter hvor Even Stormoen og Espen Reboli Bjerke ble belønnet med Heddanominasjoner for henholdsvis beste hovedrolle og beste birolle. Siste forestilling ut var en Norgespremiere på
«Status Quo» som viste en sjåvinistisk verden som var speilvendt.
10. mars kom de første av mange retningslinjer og pålegg fra Folkehelseinstituttet som omfattet Rogaland Teater. Teatret avlyste da alle forestillinger, men begynte samtidig arbeidet med å finne nye og alternative teateropplevelser. Pandemien har i aller høyeste grad gjort visjonen om å gjøre spillerommet større relevant.
Gjennom våren bidro alle avdelingene på teatret med ideer om hvordan man kunne drifte teatret videre. Utover digitale løsninger kom ensemblet opp med «Terje Vigen» i vannkanten, for fem publikummere om gangen. Take-away forestillingen «Ord over grind» ble hentet fram, og «Scener fra et ekteskap» fikk et forlenget liv og ble også strømmet til publikum i sofakroken. Det samme gjorde den nyskrevne forestillingen «Den siste forestilling», som hadde digital Norgespremiere 24. april. Det ble tatt små, men tydelige og viktige skritt.
Fra 18. mai ble det åpnet for å invitere 50 publikummere inn i salen og publikum fikk et hjertelig gjensyn med førnevnte «Scener fra et ekteskap» og «TØNES» på Hovedscenen.
Da høsten kom med ny sesong og gjenåpningen av teatret ble det en ny hverdag preget av smittevern. Ved hjelp av god avstand, håndsprit og plexiglass fikk teatret utvidet publikumskapasiteten til 127 på Hovedscenen. Sesongen ble åpnet i Teaterhallen med urpremiere på «Det siste fotografiet» for 50 publikummere.
Etter å ha ommøblert litt på programmet var «Happy Hour» klar til å innta en koronasikret Hovedscene i september. «Alle fantastiske ting» ble gjenopptatt og vist frem på en ny scene
– denne gangen i Teaterhallen.
I «Et Drømmespill» på Hovedscenen fikk publikum være med på en intens og medrivende reise i menneskenaturen og vi ble vitne til drømmens usammenhengende logikk. I desember var det klart for aller siste reis med «A Christmas for Carol». Etter seks år tok publikum et pent farvel med Carol Stendahl.
KIDSÅ
Barne og Ungdomsteatret (BUT) er unikt. Dette er et strategisk område som gir stor verdi i dag, og som utvikles videre til gavn for scenekunsten og samfunnet. BUT har som strategisk mål å lede an arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsteater av og med barn og unge, og ha et tilbud av høy kvalitet hele året.
Arbeidet med barn og unge har også vært preget av Koronapandemien. Mange av de faste klubbarrangementene ble avlyst på grunn av smitteverntiltak i perioden. Produksjonsmessig har aktiviteten likevel vært høy. I en ny modell for vekselbruk i Kjellerteatret ble to ulike produksjoner spilt i samme scenografi over en lengre periode enn vanlig:
urpremieren på «Skjerp deg!!» – en musikkforestilling ungdommene selv hadde skrevet og utviklet, og norgespremiere på «Lauras lepper» – en labyrintisk skrekkhistorie om den første store kjærligheten og om jakten på finne seg selv. Begge forestillingene viste hvilke talenter som finnes innenfor teatrets fire vegger og ble meget godt mottatt av både anmeldere og publikum. «Skjerp deg!!» ble også flyttet opp på hovedscenen da koronatiltakene muliggjorde dette.
Smittetrykket var lavt i regionen i løpet av høsten, noe som gjorde at teatret fikk utvidet publikumskapasiteten ytterligere i oktober. Da bredte fantasiens vinger seg over Hovedscenen og «Brødrene Løvehjerte» bergtok både små og store publikummere.
KOMPISENE
Våre omgivelser i form av kunder, samarbeidspartnere og andre interessenter er et eget strategisk område. Dette er våre Kompiser. Publikumsutvikling, egeninntekter, allianser, næringssamarbeid, eierrelasjoner er eksempler på dette området. Strategisk sett arbeides det med å skape flere engasjerte og lojale Kompiser.
Antall solgte billetter i 2020 er 41.491 mot et budsjett på 85.198. Nedgangen skyldes i hovedsak nedstenging og smittevernstiltak grunnet pandemien. Både det ordinære publikummet og dramakortholderne har vist stor tillit til teatret og teatrets håndtering av smittevernet. Belegget i 2020 har vært på 73 % i forhold til de enhver tid gjeldende setekapasiteter. Dramakortholderne, våre viktigste ambassadører, står for 37 % av billettkjøpet. Ved utgangen av 2020 var det 3483 aktive dramakortholdere mot 4178 ved utgangen av 2019. Pandemien har ført til en mye lavere fornyelsesrate på dramakort og det arbeides aktivt med å opprettholde en kritisk masse av dramakortholdere frem til pandemien er over.
Markedsavdelingen har økt aktiviteten opp mot privatmarkedet og effektivisert aktivitet inn mot bedrifts- og skolemarkedet. Alle eksisterende sponsorer og en ny har signert kontrakter for videre samarbeid. Relasjonen til våre eiere oppleves som godt, både på lokalt og nasjonalt nivå.
Teatret mottok pengegaver på til sammen kr. 2 170 000 fra Sparebankstiftelsen SR-bank og Inge Steenslands Stiftelse. Kulturdepartementet tildelte i denne sammenheng (i 2021) et tilskudd på kr. 542 500 i gaveforsterkning.
Rogaland Teater har lenge hatt et ønske om å fortelle innbyggerne hva som skjer på et magisk teaterhus: vise sjelen, kompleksiteten, kreativiteten og menneskene som jobber for å skape levende kunst for alle. Dette ble gjort ved å dokumentere et teaterdøgn. Fra døgnet starter med at renholdspersonale kommer på jobb klokken 05:00, via tusenkunstnerne i bakkamrene, til kokka som metter ansatte og gjester, alle «Kidså» som strømmer til klubb og forestilling samt skuespillerne i prøver og forestillinger frem til huset lukker og slukker etter kveldens siste forestilling. Filmregissør Arild Østin Ommundsen var flue på hver eneste vegg på Rogaland Teater i 2019 og 2020, og det resulterte i en poetisk dokumentar bestående av hundrevis av teaterøyeblikk i løpet av et teaterdøgn. Filmen viser det som skjer, bak det som publikum ser fra salen. Sandnes Sparebanks Gavefond gjorde det mulig å produsere denne viktige dokumentaren.
KOLLEGAENE
Kollegaene omfatter teatrets egne ansatte, deres kompetanse og bruk av teknologi innebærer hvordan teatret bør være organisert i takt med utviklingen i scenekunstfeltet. Dette oppnås gjennom å videreutvikle en kultur som er preget av nysgjerrige, dyktige og rause medarbeidere.
Avveiningen mellom å oppfylle samfunnsoppdraget og å sikre forsvarlig drift utfordret både den kunstneriske og den tekniske delen av teatret i 2020. Hele husets kompetanse ble utnyttet for å finne muligheter i et stadig skiftende smittevernregime.
I en krevende smittesituasjon med uklare forventninger og horisonter, reduserte teatret driften med 50%, og bygget deretter opp igjen repertoaret fra en utendørs forestilling for 5 publikum tilbake til full drift til halve saler og et nærmest normalt repertoar. En vesentlig faktor for å få dette til lå i samarbeidet mellom administrasjon og de lokalt tillitsvalgte.
Gjennom krevende, men gode og konstruktive drøftelser ble det funnet løsninger som både ga organisasjonen fleksibilitet til å håndtere stor usikkerhet, samtidig som det gav de ansatte så god forutsigbarhet og trygghet som det var mulig å få til. Teatret stengte aldri helt ned, og hadde dermed styrefart da beskjeden kom om at det var lov å spille igjen. Gjennom hele pandemien ble det lagt stein på stein, fra forestillinger med fem publikummere i fjæra, til 20 i salen, til 50 og så videre. Rogaland Teater øvde hele tiden på løsninger innenfor de ulike rammene som smittevernregimet tillot. Teknologisiden fikk også utviklet seg ettersom både møter, prøver og presentasjoner måtte flytte inn i virtuelle rom.
Årets arbeidsmiljøundersøkelse viser at arbeidsmiljøet er veldig bra og enda bedre enn ved siste undersøkelse. Det rapporteres likevel om et tilfelle av seksuell trakassering i løpet av de siste to årene, ytterligere tiltak er igangsatt for å forhindre at dette skjer igjen.
Pr. 31.12.20 hadde teatret 120 fast ansatte, hvorav 35 på deltid. Blant teatrets fast ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 62% kvinner og 38% menn. Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Styret er også opptatt av at teatret utøver gode likelønnsprinsipper ved teatret. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn.
Organisasjonen følger statens prinsipper for lederlønn. Ledergruppen ved teatret (pr. 31.12.20) består av tre kvinner og seks menn. Teatret har fire aktive fagforeninger og samarbeidet mellom teatrets administrasjon og tillitsvalgte har vært godt og konstruktivt.
BUT og Godalen skole/Johannes læringssenter har startet et integreringssamarbeid med 16 fremmedkulturelle studenter. Utover dette er styret ikke fornøyd med hvordan mangfold har vært representert på og bak scenen. Dette arbeides det aktivt med i videre kunstnerisk og administrativ planlegging.
Fravær pga. sykdom har vært på 4,2% i 2020. Dette er under det fastsatte målet om maksimalt 5% sykefravær.
Styret ved teatret består av fire kvinner og tre menn (pr. 31.12.20). Styreleder er kvinne. Det har blitt avholdt totalt åtte styremøter i 2020.
NYTT TEATER – KONSEPT 6
Teatret tenker strategisk omkring de utfordringer som gjelder både nåværende og fremtidig bygningsmasse. Teatrets mål er at innen utgangen av 2022 er Rogaland Teater sin bygningsmessige fremtid avklart og datosatt. Den nyeste eksterne tilstands- og vedlikeholdsrapporten (fra 2020) stipulerer nå vedlikeholdsetterslepet på eksisterende bygg til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste tre til fem år.
I statsbudsjettet for 2020 ble det klart at Kulturdepartementet ikke ville bidra med penger til å sluttføre forstudien som har pågått siden 2016. Sparebankstiftelsen SR-Bank bidro med kr.
2.000.000 i erkjennelsen av byggeprosjektets betydning for regionen. At både kommunen og fylkeskommunen også bidrar aktivt i dette arbeidet, er veldig viktig for prosjektets fremtid.
Forstudiet i arbeidet er nå i ferd med å avsluttes. Stavanger kommune har i 2020
igangsatt pådriveransvaret for det videre prosjektet som omfatter både Stavanger Museum, Rogaland Teater og Rogaland fylkeskommunes tomter. Rogaland fylkeskommune har også åpnet for bruk av deler av deres tomt i prosjektet. Et anslag fra arkitektene Helen&Hard beregner at det kan etableres ytterligere 5000 m2 på denne tomten. Grunnundersøkelser og arbeidet med felles visjon, organisering og finansiering av dette utvidede prosjektet, “Akropolisvisjonen” er påbegynt og arbeides aktivt videre med i 2021.
BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Teatret forvalter sitt samfunnsansvar i tråd med regjeringens eierpolitikk. Teatret har offentlig tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar. Teatret respekterer grunnleggende menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner, i all vår virksomhet. Dette følger vi også overfor våre leverandører og samarbeidspartnere/ sponsorer. Teatret respekterer og bidrar til et anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder- og rettigheter ivaretas. Teatret slutter opp om ILOs åtte kjernekonvensjoner. Rogaland Teater AS har retningslinjer og rutiner for å hindre korrupsjon og sørge for åpenhet og transparens i økonomiske transaksjoner.
Virksomheten skal i minst mulig grad ha negativ innvirkning på det ytre miljø. Dette gjelder også ved valg av leveranser fra underleverandører. Teatret har igangsatt arbeidet med å organisere at miljøhensyn legges til grunn for aktivitetene og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene nås.
Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger.
SELSKAPETS SAMFUNNSANSVAR
2021 er planlagt ut fra et scenario hvor det fremdeles vil ta tid å gjenåpne landet etter Koronapandemien. Programmet og de kunstneriske engasjerte er balansert mellom prosjekter som måtte utsettes fra 2020 og nye prosjekter. Det vil også i 2021 fokuseres på arbeid mot barn og unge og å skape et mangfoldig og rikt miljø på huset. Dette vil oppnås ved å fortsatt levere scenekunst av ypperste klasse, men også gjennom eksperimentering med teatrets modell for vekselbruk, dialog med publikum og videreutvikling av dramakortet.
Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført gjennom arbeidet med Akropolisvisjonen. Prosjektet er godt forankret internt i organisasjonen, og våre lokale eiere arbeider aktivt med tanke på politisk forankring, finansieringsmodell og organisering av videre arbeid. Et forprosjekt bør gjennomføres 2022- 2023, spesielt med tanke på at den eksterne tilstands- og vedlikeholdsrapporten (fra 2020) nå stipulerer teatrets vedlikeholdsetterslep på eksisterende bygg til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste tre til fem år.
I en kommentar til statsbudsjettet anmerket kulturkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti at de
«er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018–2025. Byggene er av stor kulturhistorisk betydning og ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff i årene 1883–1897. Visjonen tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske bygningene representerer, og gir rom til moderne teaterproduksjon og nødvendige nye utstillingsflater for Museum Stavanger. Det anerkjente arkitektfirmaet Helen & Hard utførte våren 2019 en mulighetsstudie som viste at det er mulig å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater på eksisterende tomt.
Flertallet viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse, som må løses gjennom en videre utredning av mulighetene i Akropolis- visjonen»
STYRET TAKKER
Styret vil spesielt rette en stor takk til alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2020. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.
Stavanger 24. februar 2021
